Regulering er profesjonell kapasitet

Vi snakkar mykje om arbeidsbelastning i skulen.

Timar. Møte. Dokumentasjon. Tempo.

Men vi snakkar langt mindre om reguleringsbelastning.

For meg har det blitt tydeleg at regulering ikkje er eit privat anliggende. Det er ein del av den profesjonelle kapasiteten vår.

Kva meiner eg med regulering?

Regulering er evna til å oppdage og justere eigen aktivering.

Det handlar ikkje om å vere roleg.
Det handlar om å vere styrbar.

Evna til å:

• merke når trykket aukar
• justere responsen før han tek over
• hente seg tilbake etter krevjande situasjonar
• skifte rolle utan å ta med seg førre situasjon vidare

I læraryrket skjer dette heile dagen.

Undervisning.
Mikro-konfliktar.
Foreldresamtalar.
Møte.
Rettearbeid.

Vi står i kontinuerleg relasjonell eksponering.

Det krev meir enn fagkunnskap.
Det krev reguleringskapasitet.

Kvifor er dette profesjonelt?

Fordi regulering påverkar kvaliteten på yrkesutøvinga.

Når regulering sviktar, ser det ikkje ut som “stress”.
Det ser ut som:

• kortare tolmod
• mindre presise beskjedar
• raskare konklusjonar
• lågare fleksibilitet
• strengare tone

Det påverkar dømmekraft.

Og dømmekraft er kjernen i profesjonen.

Regulering er derfor ikkje velvære.
Det er ein føresetnad for profesjonell kvalitet.

Kapasitet handlar ikkje om å tole meir

I mange år tenkte eg at kapasitet handla om robustheit. Å stå i meir.

No tenker eg annleis.

Kapasitet handlar ikkje om å presse systemet.
Det handlar om å ha marginar.

Evna til å:

• stå i uro utan å bli uroa
• møte motstand utan å bli rigid
• vere tydeleg utan å bli hard
• vere roleg utan å bli passiv

Det er her regulering blir profesjonell kapasitet.

Ein enkel modell

Slik forstår eg regulering i læraryrket:

1. Aktivering – når tempo, ansvar og relasjonelt trykk aukar
2. Overgang – skiftet mellom roller og situasjonar
3. Regulering – evna til å hente seg tilbake
4. Kapasitet – det som avgjer kvalitet over tid

Vi planlegg timar.
Vi planlegg progresjon.
Vi planlegg vurdering.

Men vi planlegg sjeldan overgangane.

Likevel er det der mykje av kapasiteten vinnast – eller forsvinn.

Ei utfordring

Kanskje bør vi slutte å spørje:

“Kor mykje toler eg?”

Og heller spørje:

“Kor raskt kjem eg tilbake?”

Regulering er ikkje privat velvære.
Det er profesjonell kapasitet.

— Endre